Hils på Purre. Vi fant dette søte lille pinnsvinet når vi kom hjem fra ferie. Vi holdt på å kjøre på den da vi kjørte opp til huset vårt. Var en Skjor som prøvde å ta den, eg hoppet ut av bilen og skremte den vekk. Da vaklet den videre, vi synes så synd på den. Eg kom på noe eg hadde lest på Pinnsvinhjelpen, om å aldri gå fra ett lite pinnsvin. Eg søkte de opp, og ringte dette nødnr:922 80 021
Vi fikk beskjed om at den mest sansynlig kom til å dø vist vi gikk fra den. Den hadde mest sannsynlig gått fra moren sin p.g.a for lite drikke. Dette er vist ett stort problem her for tiden. Vi leitet etter moren og flere unger men fant dem ikke. Da tok vi Purre (navnet har den fått av ungene ) i reiseburet til marsvinene våre. Vi fikk beskjed om å ha den i en kjeller eller garasje, gi den vann og kattemat. Og helst ett teppe eller noe den kunne varme seg i. Fikk også beskjed om å veie den (når den hadde roet seg), slik at vi så at den la på seg. Vist den var over 250 gram ,kunne vi slippe den ut igjen.
Dagen etter, når vi kom ut for å se til den lå den å skalv. Vi veide den og det viste seg at den bare var 110 gram, ikke store saken. Ca like stor som en knytteneve. Den var iskald, så vi tok den med inn på badet. Den fikk varmepute, halm og teppe i buret. Ga den vann med sprøyte og da kom den seg utpå kvelden.
I dag spiser den kattemat som bare det, svinser rundt og gjømmer seg under teppe og halm.
I dag veier den hele 129 gram, så da går det rette veien :-) Håper den vokser fort så vi kan slippe den ut igjen før høsten setter inn. Har ikke særlig lyst til å passe på ett pinnsvin hele vinteren,,,,Lukter ikke særlig godt på badet mitt nå, for å si det sånn,,,,,
Så flott historie og så spennende, men helt sikkert litt strevsomt også. Skjønner godt du ikke vil ha det boende i huset. Det høres jo ut som det trives godt, og håper det når vekten sin fort og også at det klarer seg ute etterpå. Lykke til videre med det nye familiemedlemmet! :-)
SvarSlett